Marina Ambramović

Marina Ambramovic

Kunstneren Marina Ambramović ble født i Beograd som etter oppløsningen av Jugoslavia, ble hovedstaden i landet Serbia. Senere flyttet hun til Amsterdam, og ettersom hun hadde bodd lenge i Vest-Europa mente kulturministeren i Montenegro at kunsten hennes ikke kunne representere Montenegro. Det var dette som førte til store endringer i planene da hun skulle delta på den 47. Veneziabiennalen i 1997. Ambramovic skulle vise sin performance Balkan Baroque i den jugoslaviske paviljongen, men ettersom kulturministeren satte en stopper for dette, fikk hun i stedet lov til å stille ut i den italienske paviljongen. Marina Ambramović sier selv at hun ser på Balkan Baroque som et skuespill. Dette verket bestod av tre videoskjermer der de to på sidene viser bilder av foreldrene hennes, mens den i midten veksler mellom å vise to filmer av henne selv, den ene som vitenskapsmann, og den andre som vertshussanger. På gulvet stod det tre kobberkar med vann, og ved siden av var det 1500 kjøttbein. Marina Ambramović satt i denne haugen i 4 dager og skrubbet kjøttrester av bena i seks timer hver dag.

Balkan Baroque

Marina Ambramović er bare interessert i den type kunst som kan forandre oppfatninger i samfunnet og gjerne stille spørsmål om hvordan ting egentlig er. Hun mener også at det å bare ha fokus på estetiske verdier ikke er hennes stil, og at det er ufullstendig kunst. Ambramović forholder seg til sine egne følelser slik som mange kunstnere gjør.

Selv synes jeg at dette høres ut som et merkelig prosjekt. Først kunne jeg ikke forstå hva dette skulle være godt for, men etter å ha lest hva Ambramović selv mener om kunst, klarer jeg nå å forstå tanken bak Balkan Baroque. Dette betyr ikke nødvendigvis at jeg liker prosjektet eller kunststilen, for jeg skal være ærlig og si at jeg ikke er spesielt begeistret for performance-kunst.

Ambramović sier at hun forholder seg til sine egne følelser slik mange andre kunstnere gjør. En av hennes sterke følelser er skamfølelsen krigen på Balkan har gitt henne. Da jeg leste dette, forstod jeg Balkan Baroque bedre ettersom jeg tenker at de 1500 kjøttbeina kan illustrere alle de menneskelivene som har gått tapt på grunn av krigen, og hvor trist dette er.