onsdag 23. februar 2011

Arne & Carlos

Designerduoen Arne & Carlos ble etablert i 2002, og består av nordmannen Arne Nerjordet og svensken Carlos Zachrison. De er bosatt i en nedlagt stasjonsbygning i Valdres som ligger 190 kilometer nord for Oslo. Mennene finner inspirasjon ved å studere skandinaviske tradisjoner som for eksempel strikk. De ønsker å ta vare på de gamle tradisjonene og metodene, men er i tillegg opptatt av å modernisere. Peru er et sentralt land når det kommer til produksjon, og der blir halvparten av produktene strikket ved hjelp av maskiner, mens resten blir strikket for hånd.

Arne & Carlos

Boka Julekuler av Arne & Carlos
Arne & Carlos sitt design
I oktober 2010 gav de ut en bok som heter Julekuler. Den inneholder en oppskrift som kan brukes til å strikke 50 julekuler med ulike mønstre. Inspirasjonen er hentet fra nordisk strikk og motiver man kan finne på helt vanlige strikkegensere, for eksempel Mariusgenseren. I tillegg finnes det også julekuler der man kan kjenne igjen typiske "julemotiver" som reinsdyr.


Strikkede julekuler

Personlig liker jeg Arne & Carlos kjempegodt. Her er noen av mine grunner og meninger om dem:
- De inspireres av nordiske tradisjoner som strikk, og er med på å bevare den skandinaviske kulturen.
- Det gamle blandes med det moderne, og det skapes noe helt nytt som ingen har sett før.
- Mønstrene de lager er stilige og passer til det meste, blant annet julekuler.
- De er utrolig oppfinnsomme! Ikke alle er så kreative at de tenker på å strikke sin egen julepynt.

onsdag 16. februar 2011

Marjane Satrapi

Marjane Satrapi
Torsdag 10. februar dro klassen vår ut i Sandnes sentrum for å finne Kinokino. Der var det en stor tegneserieutstilling med tegneserier inspirert av steder som Afghanistan, Iran, Japan, Afrika og Amerika. Vi fikk i oppgave å velge en illustratør og skrive et blogginnlegg om han/henne.

Jeg valgte å skrive om Marjane Satrapi, som vokste opp i Teheran (Irans hovedstad). I tegneserieromanen Persepolis vil hun vise hvordan det var å vokse opp i Iran etter den islamske revolusjonen. Persepolis ble skrevet mellom 2000 og 2003, og i 2007 ble den filmatisert.

Tegneserieromanen er selvbiografisk, og handler om Satrapis liv fra den islamske revolusjonen i Iran i 1979, til hun som 14-åring måtte flykte til Wien, og leve der helt alene uten noen kjente. I dag bor hun i Frankrike.

Utdrag av tegneserieromanen Persepolis
Satrapi bruker en god del humor og ironi. Hun klarer å tegne triste historier ved hjelp av humor slik at det blir morsomt å lese, samtidig som man forstår det alvorlige budskapet hennes.







Når det gjelder det tekniske, vil jeg ganske enkelt si at Satrapi er en utrolig god illustratør. Hun har klare, sterke streker og linjer som markerer. Formene er elegante, men samtidig ikke for overdrevne eller perfeksjonerte. Når det gjelder komposisjon, synes jeg at det er flott at hun ofte "zoomer" inn på de personene som er viktige i hvert bilde. Teksten dekker aldri over personer eller vesentlige ting i bildene, og jeg liker at den ofte er øverst og at tegningene kommer under. Av og til er det litt tekst nederst også, men da ser det ut som at personene blir flyttet litt lenger opp slik at teksten ikke skal ødelegge for tegningene.

Utdrag av tegneserieromanen Persepolis

Marjane Satrapi bruker ikke farger. Hun holder seg til svart/hvitt, noe man i prinsippet skulle tro ville bli kjedelig og dystert. Men det fungerer bra ettersom hun har så gode former og komposisjoner. Måten hun fordeler det svarte og hvite har også mye å bety. Ofte har hun hvit bakgrunn og tegner mennesker og miljø med svarte streker.  Når bakgrunnen er så lys, blir ikke tegningene for mørke, og derfor trenger de egentlig ikke farge. Av og til gjør hun heller bakgrunnen svart, og dette betyr ofte at det er kveld/natt og mørkt ute eller inne. Når hun gjør bakgrunnen så mørk, lar hun som regel menneskene som skal komme i fokus ha mye hvitt på seg slik at det er lett å legge merke til dem.

Personlig mener jeg at Marjane Satrapi er en interessant person som vet hva hun driver med når hun lager tegneserieromaner. Jeg har aldri lest hele Persepolis, men jeg liker de utsnittene jeg har lest. Filmen så vi i en fransktime i fjor, og den anbefales på det sterkeste. Satrapis teknikk er usedvanlig god, og bare det gjør det verdt å lese Persepolis.

lørdag 5. februar 2011

Den 3. mai 1808

Selvportett i 1815 av Francisco de Goya
Spanjolen Francisco de Goya ble født i 1746.  Han var flink til å male portretter, og jobbet derfor lenge ved hoffet i Madrid for kongene Karl IV og Ferdinand VII. Noen kaller ham "Den moderne kunstens far", og han er kjent for å ha en personlig stil. Francisco de Goya laget både historiske og samfunnsdokumentariske arbeider. Han er også berømt for karikaturer av hverdagsliv og eventyrscener. Mot slutten av levetiden sin malte han bilder som var mer gåtefulle og skremmende, og som handlet om galskap og livets skyggesider. Goya begynte med ekspresjonistisk kunst før det var vanlig, og man kan derfor gjerne si at han var litt forut for sin tid. Mot slutten av livet bodde han i Frankrike. Han døde i 1828, 82 år gammel.

Den 3. mai 1808 av Francisco de Goya
Jeg har valgt å skrive om maleriet Den 3. mai 1808, fordi det er et spennende bilde. Det er malt med olje, og har målene 266 x 345 cm. Motivet er hentet fra 1808 da Frankrike skulle erobre Spania. Vi ser en lang rekke med franske soldater som står med ryggen til. De bærer ikke noen nasjonale kjennetegn, og på denne måten kan vi egentlig ikke se hvem de er eller hvor de kommer fra, men det sies at de er franske på grunn av forsøket på erobring av Spania på denne tiden. Spanjolene, som skal bli skutt av soldatene, står rettet mot de som ser på bildet, og vi kan som utenforstående se deres frykt og smerte.

Maleriet ser mørkt ut, og det er brukt lite lys slik at den dysterheten som må ha vært i denne situasjonen kommer godt frem. Bak menneskene er det fjell og berg, og bak soldatene er det også en liten by. Det er mulig at spanjolene var fra denne byen, og at de ble slept vekk av soldatene slik at de kunne skytes uten så mye oppstyr.

Utsnitt av Den 3. mai 1808
Det finnes én mann som er tydeligere markert enn alle andre. Han har lysere klær (hvite og gule), og lyses opp av lykten noen meter foran ham. Mannen strekker armene ut slik som Kristus på korset. Hvis man ser godt etter kan man se at han også har naglemerker i håndflatene. Jeg tror at dette kanskje skal symbolisere at han og de andre som skal skytes er uskyldige og ikke burde bli straffet.

Med unntak av klærne til den sistnevnte mannen og lykten, er det bare brukt mørke og dystre farger som er med på å understreke stemningen. Himmelen er helt mørke, omgivelsene rundt menneskene har fargene grå og brun, og de fleste har ganske mørke klær.

Soldatene og spanjolene danner hver sin rekke som går diagonalt i bildet. I tillegg er fjellet/berget bak spanjolene formet slik at det danner en diagonal motsatt vei. Med diagonaler i begge retninger, skaper maleren god balanse i bildet. De er også med på å gjøre motivet mer spennende og interessant å se på, og det skapes mer liv i bildet.

Utsnitt av hånden med naglemerket
Bildet er nokså groteskt ettersom det ligger en haug med døde personer i forgrunnen. Både menneskene og bakken er dekket med blod, og dette viser at maleren ikke prøvde å forskjønne bildet, men heller male akkurat det som skjedde og det han så.

Selv synes jeg at dette er et flott maleri som viser et glimt av urettferdigheten som finnes i verden. Ved å lage slike bilder kan malere vise andre hvor dårlig noen mennesker blir behandlet, og da kan andre prøve å gripe inn og hjelpe. Jeg liker at det er lite lys og mørke farger fordi det understreker det maleren prøver å fortelle. Hvis alle menneskene hadde hatt klær med sterke farger, hadde bildet fått et helt annet uttrykk, og det hadde nok ikke blitt like alvorlig. Diagonalene er med på å gjøre bildet spennende, og jeg mener at dette i aller høyeste grad er et vellykket maleri.