"Det syke barn" av Edvard Munch

Oljemaleri - "Det syke barn"

Edvard Munch opplevde mye sykdom i familien. Edvards mor døde av tuberkulose da sønnen var 5 år gammel, og senere døde også Edvards søster av den samme sykdommen. En annen søster døde noen få måneder etter at hun giftet seg, og hans yngre søster hadde psykiske problemer. Edvard Munch var ofte syk selv, og det er mulig at dette er en av hovedgrunnene til at noen av bildene hans er dystre og handler om sykdom.

Litografi - "Det syke barn"

Dette bildet ble malt av Edvard Munch i 1885. Munch laget ofte flere versjoner av enkelte malerier, og derfor er det 6 versjoner (med både oljemaling og litografi) av "Det syke barn" eller "Syk pike" som det også kalles. Da bildet for første gang ble stilt ut, fikk Munch sterk kritikk fra både kritikere og andre mennesker. De mente at bildet var for skisseaktig, og at det ikke var bra. Munch prøvde å male dette bildet med en teknikk som skulle gjøre at det så ut som maleren hadde tårevåte øyner da han malte.  I min analyse av "Det syke barn", skal jeg fokusere på det oljemaleriet som er avbildet øverst på siden.

Litografi med farger - "Det syke barn"

Bildet viser to personer i et rom, ei syk jente som sitter på en stol eller si seng, og ei kvinne (sannsynligvis moren) som sitter ved siden av og bøyer seg mot jenta som har ei pute i ryggen og ei dyne over fanget. På begge sider er det møbler som er laget av tre. På jentas høyre side står det en kommode og noe som ligner på en flaske oppå den. På hennes venstre side er det et bord og et glass med drikke. Flasken kan f.eks. være medisin, og vannet kan hun gjerne trenge hvis hun hoster.

Fargene Munch har valgt er med på å gjøre at stemningen virker dyster. Grønn og blå er kalde farger som gir en kald følelse, og jeg vil si at brun også er en nokså trist farge. Den grønne fargen gir bildet et sykelig preg, og derfor oppfatter vi at jenta som sitter i senga kanskje er syk, noe som understrekes av bildets tittel. Den hvite puten bak jenta er lys i forhold til alt det andre, og man kan tydelig se at dyna også treffes av mye lys. Dette er noe av det første vi legger merke til, og det gjør at oppmerksomheten trekkes mot det syke barnet. Når det er et møbel på hver side i bildet, skaper dette en god balanse, og det gjør også at oppmerksomheten rettes mot de to menneskene som er i midten av bildet.

Et annet oljemaleri av "Det syke barn"

Personlig synes jeg at det ser ut som det er mye sorg i bildet, og de kalde fargene understreker den triste stemningen. Komposisjonen er god, og både den og fargene passer til temaet og bildet. Bildet hadde for eksempel fått et helt annet uttrykk om det hadde blitt malt med gult, rødt og blått. Jeg tror at kunstneren prøvde å male den sorgen han har følt på grunn av all den sykdommen som rammet familien hans. Bildet viser sterke følelser, og Munch var veldig opptatt av å male følelser, spesielt angst. Jeg liker dette bildet godt, og selv om det ble kritisert på utstillingen, er det viktig å huske at mange av de store kunstnerne ikke har blitt akseptert i sin egen tidsepoke, men først etter sin død.

Marina Ambramović

Marina Ambramovic

Kunstneren Marina Ambramović ble født i Beograd som etter oppløsningen av Jugoslavia, ble hovedstaden i landet Serbia. Senere flyttet hun til Amsterdam, og ettersom hun hadde bodd lenge i Vest-Europa mente kulturministeren i Montenegro at kunsten hennes ikke kunne representere Montenegro. Det var dette som førte til store endringer i planene da hun skulle delta på den 47. Veneziabiennalen i 1997. Ambramovic skulle vise sin performance Balkan Baroque i den jugoslaviske paviljongen, men ettersom kulturministeren satte en stopper for dette, fikk hun i stedet lov til å stille ut i den italienske paviljongen. Marina Ambramović sier selv at hun ser på Balkan Baroque som et skuespill. Dette verket bestod av tre videoskjermer der de to på sidene viser bilder av foreldrene hennes, mens den i midten veksler mellom å vise to filmer av henne selv, den ene som vitenskapsmann, og den andre som vertshussanger. På gulvet stod det tre kobberkar med vann, og ved siden av var det 1500 kjøttbein. Marina Ambramović satt i denne haugen i 4 dager og skrubbet kjøttrester av bena i seks timer hver dag.

Balkan Baroque

Marina Ambramović er bare interessert i den type kunst som kan forandre oppfatninger i samfunnet og gjerne stille spørsmål om hvordan ting egentlig er. Hun mener også at det å bare ha fokus på estetiske verdier ikke er hennes stil, og at det er ufullstendig kunst. Ambramović forholder seg til sine egne følelser slik som mange kunstnere gjør.

Selv synes jeg at dette høres ut som et merkelig prosjekt. Først kunne jeg ikke forstå hva dette skulle være godt for, men etter å ha lest hva Ambramović selv mener om kunst, klarer jeg nå å forstå tanken bak Balkan Baroque. Dette betyr ikke nødvendigvis at jeg liker prosjektet eller kunststilen, for jeg skal være ærlig og si at jeg ikke er spesielt begeistret for performance-kunst.

Ambramović sier at hun forholder seg til sine egne følelser slik mange andre kunstnere gjør. En av hennes sterke følelser er skamfølelsen krigen på Balkan har gitt henne. Da jeg leste dette, forstod jeg Balkan Baroque bedre ettersom jeg tenker at de 1500 kjøttbeina kan illustrere alle de menneskelivene som har gått tapt på grunn av krigen, og hvor trist dette er. 

NUART

Grafitti fra Stavanger

Nuart er en kunstfestival som startet i 2001, og arrangeres hvert år i Stavanger sentrum. Tanken med detter var at samtidskunstnere som ikke stilte ut i gallerier, skulle få vise sine talenter ute i gatene i Stavanger. De senere årene har det blitt mer og mer populært med gatekunst/grafitti/street art, og det var tydelig at det var dette som dominerte i årets løype.

Hele klassen min gikk tirsdag 5. Oktober samlet og så på alle verkene ettersom alle skal skrive hvert sitt blogginnlegg om det. I margen til venstre ligger det lenker til de andre elevenes blogger.

Grafitti fra Stavanger

Til alle tider har grafitti blitt brukt av flere folkeslag som har risset inn eller skrevet på vegger. I den siste tiden har det blitt mer og mer vanlig med grafitti som gatekunst der man ofte bruker spraybokser til å illustrere mennesker, dyr, ting eller tanker. Disse bildene blir ofte malt på offentlige steder slik at det er åpent for alle som vil se dem, i motsetning til lukkede gallerier.

Det finnes flere typer grafitti:
- Politisk grafitti (Dette var stort frem til 1980-tallet da tagging og gatekunst ble mer populært)
- Religiøs grafitti
- Kunstgrafitti (Ofte kalt Street art)
- Hiphop-grafitti

Når man lager grafitti, er det vanlig å bruke spraymaling. I tillegg skal sjablonger ha blitt populære blant kunstnerne. (Kanskje av den grunn at de kan skjæres ut på forhånd og brukes flere ganger.)

Grafitti fra Stavanger

Myndighetene tollererer ikke grafitti, og flere synes at dette er dumt på grunn av at det er en måte for ungdom å uttrykke seg på. Men det finnes i vertfall noen få vegger som er satt opp slik at det skal være lovlig å drive med grafitti der :)

Bilde fra Stavanger

Evol er en street artist som befinner seg i Berlin. Det var vanskelig å finne informasjon om ham, men en ting er klart: han liker å omforme ting man kan finne i byen til små bygninger. Dette synes jeg er utrolig kreativt, og da vi gikk gjennom ruten med kunstverk i Stavanger fikk vi se flere slike stilige små bygninger. Bildet til høyre tok jeg selv i Stavanger. Det består av to bokser (mulig det er koblingsbokser) som har blitt dekorert og gjort om til miniatyrblokker.

Nytt prosjekt

Dette er en ny "bygningsserie " Evol har laget ved å transformere blant annet vegger til bygninger. Anbefaler alle å se på de stilige bildene av prosjektet hans som finnes på denne nettsiden.

Personlig mener jeg at dette er en flink og kreativ kunstner som deler det han lager med andre mennesker i byen. Han er rett og slett en fantastisk inspirasjonskilde.

Universiell utforming på Vågen vgs

Animasjonstegning av Vågen vgs laget av Link Signatur AS

Dette med universiell utforming går ut på å lage ting slik at de kan brukes mest mulig av alle mennesker uten at det må tilpasses med spesiell utforming.

Noen huskeregler for utforming av produkter:
Utformingen skal være lett å forstå, og informasjon skal formidles godt. Hvis brukeren gjør en feil og trykker på noe som ikke skal trykkes på, skal det ikke skje noe som kan være farlig for denne personen. Produkter som lages skal være brukbare og tilgjengelige for alle mennesker, og det skal ikke være nødvendig med mye fysisk anstrengelse. Størrelse og plassering av produktet er også viktig å tenke på.

Heis

Vågen vgs
Skolen min, Vågen vgs, er tegnet av arkitektbyrået Link Signaur AS. De har fulgt reglene etter universiell utforming, og det kan man se ved at det finnes:

- Blindeskrift på veggene. På denne måten kan også blinde vite hvilket rom de har kommet til.

Teleslyngeanlegg

- I gangene på skolen er det laget midtstriper som har en lysere farge slik at de er lette å se for svaksynte. I tillegg er det prikker på dem slik at blinde kan kjenne at de går på midtstripa. Det er også laget små sirkler ved siden av stripa. Disse er laget i samme material, og er til for å vise hvor det er dører.
- Teleslyngeanlegg gjør det mulig at høreapparatbrukere kan høre det som blir sagt på bråkete plasser.
- Heis for rullestolbrukere og andre som trenger det. I den store forestillingssalen er det satt av egen plass til rullestolbrukere nede på den ene siden.

- Brytere som hjelper til med å låse opp dørene.
- Toalett for rullestolbrukere og andre som trenger det.
- Døråpnere som gjør det mulig å presse døren opp uten å bruke håndtak.

Døråpnere

Bildeskrift på dørene

-

Sandnes by

Sandnes har nå satt i gang et stort prosjekt for å lage visjoner om hvordan byen skal se ut i fremtiden. Min skole, Vågen vgs, er sammen med andre vidergående skoler som Gand vgs, Sandnes vgs og Akademiet, involvert i prosjektet. Vår oppgave er å lage forslag til forandring i Sandnes sentrum, og vi har også blitt invitert til «byvisjons konferansen» der klassen skal legge frem et forslag til endring.

Sandnes sentrum

Mine tanker om Sandnes by er at den er nokså kjedelig og grå. Mennesker trenger en møteplass, og derfor hadde det vært ideelt å lage et torg eller en park. Personlig mener jeg at byen trenger flere grøntområder (ettersom det finnes lite av dette). Gruppen min holder på å utforme et forslag om en park i Sandes sentrum der bakken skal bestå av gress og rød brostein. Vi planlegger muligheter for utekonserter og opptredener, plass til piknikk, fontener og mye mer som f.eks. iskiosk. I tillegg tenker vi på god belysning slik at parken ikke skal være skummel, men koselig, om kvelden. Trær og/eller blomster er også en vesentlig ting som hører til i alle parker. Og helt til slut må vi selvfølgelig ikke glemme benker som er et must i alle parker. :) 

Funksjonalismen

Det er ikke lett å skille modernismen og funksjonalismen, men jeg har funnet ut at modernismen er et bredt begrep som utviklet seg i mellomkrigstiden på grunn av sterk fremtidstro. På denne tiden oppstod det kunstretninger som kubisme, dadaisme, futurisme og surrealisme. Dette bringer oss videre til funksjonalismen som var en modernistisk stilretning innen design og arkitektur, og varte fra rundt 1920 til 1940. Denne kunstretningen startet med en bevegelse fra vesten som ble eteblert i Europa i 1910.

Funksjonalistene vektla:

- Forenklet og ren form

- Rette, strake linjer

- Lite utsmykning og få detaljer

- Flere, store vinduer

- Grønne områder

- Alle skulle få gode boliger og arbeidsplasser

- Bygninger skulle tjene til den hensikten de ble bygget for

Arkitekten Le Corbusier (som det står mer om lenger nede på siden) ønsket å forenkle boligene også innvendig. Han mente at veggene (flere av dem skulle kunne kuttes ut eller være flyttbare) burde være hvite slik at de kunne fremheve de andre tingene i rommet. Også i dag maler en god del av folket veggene hvite ettersom det "forstørrer" rommene og, som Le Corbusier sa, fremhever detaljer som møbler og bilder/malerier.

Falling Water

Falling Water

Jeg har valgt å lære litt mer om bygget Falling Water som ble tegnet av arkitekten Frank Lloyd Wright i 1935 i Pennsylvania. Bygget var opprinnelig et feriehus for familien Kaufmann, og det ble brukt til helgebolig fra 1937 til 1963 da det ble donert til Western Pennsylvania Conservancy og åpnet som mueum.

Dette bygget har funksjonalistiske trekk som rene former og rette linjer. I tillegg er det få detaljer, og de store vinduene tar mye av fokuset. Bygningen ligger i naturen, og det er både skog og rennende vann rett utenfor slik funksjonalistene var opptatt av.

Min mening om funksjonalismen

Personlig liker jeg den funksjonalistiske stilen veldig godt. Noe av grunnen til dette kan være at jeg synes det å holde ting enkle med få detaljer kan være stilig uten at det ser kjedelig ut. Slik tenker jeg om bygget Falling Water som har lagt vekt på rene flater og rette linjer, noe som gjør at bygningen ser mekanisk og moderne ut. I funksjonalismen var det vanlig med mange og store vinduer, noe jeg liker ettersom vinduene er med på å åpne opp og slippe inn dagslys. Om sommeren er dette også miljøvennlig fordi dagslyset som slippes inn gjør at man ikke trenger så mye elektrisk belysning, og solvarmen som slipper inn gjennom vinduer som er vendt mot sør gjør at man ikke trenger å bruke like mye strøm til oppvarming av huset. Idéen med flere grønne områder er et nyttig tiltak slik at byer kan ha friskere luft og være en koselig plass der mennesker har lyst til å oppholde seg. Konkluesjonen er at jeg liker den funksjonalistiske stilen og funksjonalismens arkitektur veldig godt.

Faktorer man må ta hensyn til når man planlegger en by:

- Hvor skal sentrum, boliger, industri og grøntområder være? Soneinndeling eller ikke?

- Hvordan skal gatenettet være? Systematisk eller organisk slik Townscape-bevegelsen likte?

- Skal byen ha områder til park, kai, flyplass, torg eller lignende?

- Arkitektur til forskjellige bygninger må passe sammen

- Det må være tilrettelagt for alle som skal bo, jobbe eller oppholde seg der

- Transport må være lett tilgjengelig, spesielt kollektiv transport

- Plasseringen av forskjellige bygninger må være praktisk

- Hvor skal offentlige bygg som rådhus, kulturhus og kirke være?

Byplanlegging

Le Corbusiers byplan "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants".

Le Corbusiers byplan

Le Corbusier var en kjent sveitsisk arkitekt som levde fra 1887 til 1965. I 1922 presenterte han en byplan han kalte "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" som på norsk betyr "Samtidens by for tre millioner inbyggere". Denne byplanen var sterkt preget av et systematisk og geometrisk mønster som gikk ut fra et transportsentrum der det var flere nivåer med veier og en flyplass på toppen! Rundt sentrum skulle det være 24 høye skyskrapere laget av glass der forretningsledere og bankvirksomheten skulle holde til. Deretter var det boligblokker og en industrisone i utkanten av byen.

I Le Corbusiers byplan ble det lagt vekt på at den høye boligtettheten skulle kombineres med flere parker og grønne områder. Byen og landet skulle forenes slik at det sammen så ut som en stor park. Det var viktig at det skulle være mye frisk luft, og derfor skulle biltrafikken ikke være i nærheten av fotgjengere.

Townscape-bevegelsens organiske gatenett

Townscape-bevegelsen

Townscape-bevegelsen kritiserte funksjonalismens soneinndeling i byplaner. Ideene deres bygget på strukturen som var i gamle middelalderbyer med tette og usystematiske gater som var positivt for sosialt fellesskap. Husene skulle være plassert naturlig, og gatene skulle danne et organisk mønster, ikke et rutenett.

Townscape-bevegelse la vekt på å lage et gatenett der gatene ikke var systematisert slik som i Le Corbusiers byplan. De fokuserte på at mennesker skulle føle sosial tilhørighet og ha et godt miljø rundt seg.

Fra WiMBY!-prosjektet i Hoogvliet i Holland

Pragmatisme

Når arkitektur forbedres og det utvikles prosesser med brukernes behov som utgangspunkt til å lage noe nytt av allerede eksisterende arkitektur, kalles det pragmatisme. WiMBY!, som står for "Welcome into My Back Yard", er et prosjekt fra Holland der en bydel ved navn Hoogvliet ble nyutviklet. Stedet var fattig, men WiMBY!-prosjektet skulle føre til et bedre liv og en god fremtid. Dette har vakt mye oppmerksomhet og gjort at flere har prøvd å pusse opp byer til det bedre.

Pragmatisme legger vekt på å skape en ny stil ved å pusse opp gamle bygninger og områder. Ideene er både kreative, fargerike og nytenkende. Menneskene som bor der prosjektene deres foregår får lov til å si  hva de liker og hvordan de vil ha det, noe som fører til at resultatene blir bra og de fleste som skal bruke bygningene blir fornøyde.

Oversiktsbilde av Celebration i Florida

New Urbanism

I Celebration i den amerikanske staten Florida er det hus med kolonistil og idealer fra 1700- og 1800-tallet. Disneykonsernet stod for utbyggingen, og det er lett å kjenne igjen husene fra Disney-filmer som ofte har den samme stilen som denne byen. Filmen "The Truman Show" (med typisk Disney-handling om en mann med et perfekt liv som finner ut at han er en skuespiller i en tv-serie) ble spilt inn i Celebration.

Hus i Celebration

I denne byen ble det lagt vekt på at alle bygningene skulle være av gammel stil, og de fleste husene er ganske like. Eiendommene er plassert langs gatene, husene er harde og mekaniske i formene, og rammes inn av hvite stakittgjerder.



Sammenligning

Le Corbusier var opptatt av et systematisk gatenett slik Disneykonsernet har laget mange rette gatene med like hus i Celebration. Townscape-bevegelsen hadde et annet syn på dette ettersom de mente at gatenettet skulle være mer organisk slik det var i middelalderen. Le Corbusier plasserte store grønne områder og parker i byplanen sin. Townscape-bevegelsen var opptatt av miljøet og det sosiale, og hadde nok ikke hatt noe imot flere parker. Celebration i Florida har en del gress og en liten kunstig innsjø. Dette kan tyde på at miljø, gress og parker er viktig og felles.

Litt om bloggen

Mitt navn er Charlotte, jeg er 18 år gammel og går i tredje klasse studiespesialisering med formgiving på Vågen Vgs i Sandnes. Hele klassen har opprettet blogger til faget visuell kulur og samfunn, og det er mulig å finne de andre elevbloggene i margen til venstre. Jeg kommer til å legge ut innlegg om arkitektur og kunsthistorie, og forhåpentligvis vil andre kunne finne nyttig informasjon om visuell kulur og samfunn-faget på denne siden.