onsdag 16. februar 2011

Marjane Satrapi

Marjane Satrapi
Torsdag 10. februar dro klassen vår ut i Sandnes sentrum for å finne Kinokino. Der var det en stor tegneserieutstilling med tegneserier inspirert av steder som Afghanistan, Iran, Japan, Afrika og Amerika. Vi fikk i oppgave å velge en illustratør og skrive et blogginnlegg om han/henne.

Jeg valgte å skrive om Marjane Satrapi, som vokste opp i Teheran (Irans hovedstad). I tegneserieromanen Persepolis vil hun vise hvordan det var å vokse opp i Iran etter den islamske revolusjonen. Persepolis ble skrevet mellom 2000 og 2003, og i 2007 ble den filmatisert.

Tegneserieromanen er selvbiografisk, og handler om Satrapis liv fra den islamske revolusjonen i Iran i 1979, til hun som 14-åring måtte flykte til Wien, og leve der helt alene uten noen kjente. I dag bor hun i Frankrike.

Utdrag av tegneserieromanen Persepolis
Satrapi bruker en god del humor og ironi. Hun klarer å tegne triste historier ved hjelp av humor slik at det blir morsomt å lese, samtidig som man forstår det alvorlige budskapet hennes.







Når det gjelder det tekniske, vil jeg ganske enkelt si at Satrapi er en utrolig god illustratør. Hun har klare, sterke streker og linjer som markerer. Formene er elegante, men samtidig ikke for overdrevne eller perfeksjonerte. Når det gjelder komposisjon, synes jeg at det er flott at hun ofte "zoomer" inn på de personene som er viktige i hvert bilde. Teksten dekker aldri over personer eller vesentlige ting i bildene, og jeg liker at den ofte er øverst og at tegningene kommer under. Av og til er det litt tekst nederst også, men da ser det ut som at personene blir flyttet litt lenger opp slik at teksten ikke skal ødelegge for tegningene.

Utdrag av tegneserieromanen Persepolis

Marjane Satrapi bruker ikke farger. Hun holder seg til svart/hvitt, noe man i prinsippet skulle tro ville bli kjedelig og dystert. Men det fungerer bra ettersom hun har så gode former og komposisjoner. Måten hun fordeler det svarte og hvite har også mye å bety. Ofte har hun hvit bakgrunn og tegner mennesker og miljø med svarte streker.  Når bakgrunnen er så lys, blir ikke tegningene for mørke, og derfor trenger de egentlig ikke farge. Av og til gjør hun heller bakgrunnen svart, og dette betyr ofte at det er kveld/natt og mørkt ute eller inne. Når hun gjør bakgrunnen så mørk, lar hun som regel menneskene som skal komme i fokus ha mye hvitt på seg slik at det er lett å legge merke til dem.

Personlig mener jeg at Marjane Satrapi er en interessant person som vet hva hun driver med når hun lager tegneserieromaner. Jeg har aldri lest hele Persepolis, men jeg liker de utsnittene jeg har lest. Filmen så vi i en fransktime i fjor, og den anbefales på det sterkeste. Satrapis teknikk er usedvanlig god, og bare det gjør det verdt å lese Persepolis.

1 kommentar:

  1. Jeg har både lest tegneserien og sett filmen. Filmen er utrolig bra, jeg anbefaler deg å se den! ;)

    SvarSlett